Informasjon om Mats

Mats - Barne og ungdomsarbeiderDa jeg var ferdig med ungdomsskolen var jeg ganske ”blank” på hva jeg hadde lyst til å gjøre videre. Det eneste jeg var sikker på var at jeg ikke orket tre år til med allmenfag, og fremdeles ikke vite hva jeg skulle gå videre med. Jeg snuste litt rundt og fant ut at jeg skulle søke på grunnkurs i elektrofag. Da jeg begynte på skolen tok det ikke lang tid før jeg fant ut at elektronikk ikke var noe for meg. Mest fordi jeg ikke var motivert antakelig. Faget var krevende, og jeg tenkte mye på at grunnen for at jeg hadde havnet der var veldig tilfeldig.

Etter noen måneder fant jeg ut at jeg trengte et friår. Jeg valgte å gå et år på folkehøyskole fordi lidenskapen min er å spille gitar og holde på med musikk. Målet mitt for det året var å ”lade batteriene”, og å bli sikker på hva jeg ville gå videre med. Jeg fikk tid til å holde på med det jeg elsket, samtidig som jeg fikk tid til å tenke på hva slags utdanning jeg skulle ta det neste året.

Mye av grunnen til at jeg tenkte på å ta barne – og ungdomsarbeiderlinjen var fordi jer er glad i mennesker. Tanken på å jobbe med mennesker og å gi mennesker glede og omsorg, var en fin tanke. Dette er noe jeg kan jobbe med som ikke virker bortkastet, tenkte jeg.

Jeg har en bror med Downs Syndrom, noe som satte preg på tilværelsen hjemme. Da mamma fikk vite gjennom fostervannsprøver at hun bar på en liten gutt med Downs, gikk det veldig inn på oss alle. Det var fordi vi ikke visste noen ting om det (fremmedfrykt). Vi måtte alle sette oss inn i hva dette egentlig innebar, og mamma bestemte seg for å beholde barnet. I dag har jeg verdens skjønneste bror på ti år!
Da høsten kom var jeg ”fit for fight”! Jeg begynte på helse og sosial sammen med tjuefem jenter og to gutter, og ble veldig godt mottatt. Faget var givende, og endelig lærte jeg om noe jeg interesserte meg for. Samtidig gledet jeg meg enda mer til året etterpå. Det var fordi jeg visste at jeg skulle gå videre med barn og ungdom, og at faget spesifikt handlet om barn fra 0-18 år.

Jeg kom meg greit i gjennom, uten alt for stor innsats, og begynte å jobbe i barnehage som lærling etter to år med skole. Lærlingtiden varte i to år den også. I barnehagen fikk jeg god oppfølging av en veileder som hadde ansvaret for at jeg ble fulgt opp, og som jeg kunne henvende meg til hvis det var noe jeg lurte på eller trengte hjelp til.

Året etter begynte jeg å jobbe på en skole og i skolefritidsordningen med oppfølging. På slutten av det året hadde jeg en tredagers eksamen som jeg besto meget godt.

I dag jobber jeg i Dampsentralen barnehage, og kunne ikke vært gladere for de valgene jeg har gjort! Jeg gir mye av meg selv, men jeg får enda mer tilbake. Det er deilig å glede seg til jobben og føle at den virkelig betyr noe.